Hjemmelaget eplejuice fra Norge

Tradisjon, samhold og glede

Hjemmeproduksjon av most, saft, juice, cider og vin av epler og pærer er en gammel tradisjon – og vel verdt å føre videre. Eplemostpressing samler generasjonene, er en hyggelig aktivitet for hele familien og en flott måte å utnytte nedfallsfrukt på. Mange lar seg overraske over hvor mye juice eplene faktisk gir: 25 kg epler kan bli 15–20 liter eplemost – det imponerer både barn og voksne.

Hjemmelaget eplemost uten sprøytemidler og unødvendige tilsetninger er både sunn og velsmakende. Den kan også foredles videre til cider, cidereddik og vin. Men pass på – det kan fort bli en livslang lidenskap!

Min vei til egen eplejuice

Da jeg begynte å lage min egen eplejuice, var jeg fortsatt student og bodde i Tyskland. Kommunen hadde enger med gamle epletrær og hver høst aukjonere de bort sesongens plukkerettigheter for hvert tre for en rimelig sum. Etter innhøsting leverte vi eplene til et mosteri som presset dem for lite penger – og vi fikk den ferskpressede juicen tilbake i store fat.

Hjemme varmet vi juicen opp på gasskomfyr og fylte den på tomme brusflasker. I 1994 laget jeg over 700 flasker hjemmelaget eplejuice. Etter flyttingen til Norge i 1995 ble prosessen mer krevende – her finnes verken kommunale frukthager eller mosterier der man får tilbake juicen fra egne epler. Derfor bygget jeg min første presse selv.

Min første presse var en pakkepresse som besto av en ramme av firkantrør som er sveiset sammen, med to bein for stabilitet. Saftbakken er et gammelt fat, og selve pressen er en enkel lastebiljekk med rundt 5 tonn trykk. Eplene fikk jeg fra naboer eller kolleger, og i omtrent 15 år laget jeg eplejuice på denne måten – ofte sto jeg nesten en uke i strekk bare med pressing. Man glemmer ofte at most-sesongen er sent september/oktober: det er tidlig mørkt og ofte surt. For en god opplevelse er det viktig at utstyret er effektivt og driftsikkert.

Profesjonelt utstyr

I 2013 gikk jeg derfor til innkjøp av en hydraulisk kurvpresse fra VORAN i Østerrike – den minner om klassiske saft- og vinpresser. Over presskurven er det montert en røtemølle som leverer eplepulpen direkte i kurven og gjør prosessen rask og effektiv.

Oppvarmingen og tappingen av saften for å gjøre den holdbar tok også mer og mer tid. På leting etter alternativer kom jeg til slutt over lagring i trykktanker for most. Der fylles den ubehandlede råsaften direkte på fatet, som deretter lukkes og settes under trykk med en tilkoblet CO₂-flaske. Trykktankene jeg først kjøpte, kom fra firmaet Pink. De har den fordelen at åpningen på toppen har en diameter på omtrent 10 cm, noe som gjør rengjøring og inspeksjon av fatene betydelig enklere. Dessverre har firmaet Pink sluttet å produsere sine trykktanker, så de er kun å få tak i brukt (og da svært sjelden). Gjennom årene har jeg kjøpt åtte slike trykktanker med kapasitet på 50, 75 og 100 liter. På den måten kan jeg presse ulike mengder epler og være fleksibel i forhold til avlingene. Jeg har også begynt å fylle fatene med eplesaft fra én sort om gangen, ettersom de forskjellige eplesortene gir ganske ulike smaker på saften.

I rekordåret 2024 presset jeg over 1 tonn epler til om lag 800 liter juice, hvorav 600 liter ble lagret i trykkfat i kjelleren.

Jeg planlegger å lage en vekt under hver trykkfat samt under CO₂-flaskene som brukes for trykksetting. Vekten blir målt daglig og lagret i en database. Dermed får jeg ikke bare en oversikt over aktuell innhold i hver trykkfat men også over historisk produksjon og forbruk av forskjellige sorter over tid.

Nedenfor finner du en del av erfaring jeg har samlet over årene.

Hvilke eplesorter passer best?

Alle norske eplesorter egner seg til eplemost. Mange foretrekker vinterepler for smaken, men prøv gjerne å blande spiseepler med mer syrlige matepler – og tilsett gjerne litt pærer. Slike blandinger faller ofte i smak. Som alltid: bruk det du har, og smak deg frem.

Utstyr du trenger

• Epler (gjerne også nedfallsfrukt, men sorter bort skadet materiale)
• Eplekvern (også kalt eplerasper, fruktkvern, eplerive, fruktmølle – elektrisk anbefales)
• Presse – pakkepresse eller kurvpresse samt presserister og strieduker
• Beholdere til skylling og oppsamling (baljer/bøtter for pulp og most)
• Beholdere til lagring (kanner, dunker, flasker i plast eller glass, tykkfat)

Viktig: Unngå kontakt mellom saften og uedelt metall (f.eks. vanlig stål) under prosessen. Bruk materialer som er godkjent for mat/drikke.

Pakkepresse eller kurvpresse?

Tradisjonelt har pakkepresse vært standard for epler (også i gamle mosterier). Her bygges kvernet eplemasse opp lagvis med strieduker og presserister. En kurvpresse er utmerket til bær og brukes også til epler, men tradisjonell veiledning sier ofte at den gir lavere utbytte for epler.

• Pakkepresse: typisk 60–80 % saftutbytte.
• Kurvpresse: typisk litt mindre enn pakkepressens utbytte.

Min erfaring: Moderne, hydrauliske kurvpresser som VORAN K60 kan oppnå nesten samme utbytte som eldre/enkle kurvpresser – jeg ligger rundt ~60 % ved 200–250 bar. Valg av presse avhenger dermed av både utstyrsnivå og målet ditt (familieaktivitet vs. maks effektivitet).

Slik gjør du

1) Klargjør eplene

Skyll eplene (nedfall kan brukes), og skjær bort dårlige/skadde partier. Bedre råvare gir bedre juice.

2) Kvern eplene

Bruk eplekvern til å lage eplemasse (pulp). Elektrisk kvern anbefales – håndkverner blir ofte for grove og tunge å bruke. Målet er passe små biter for god pressing. Forsjellige eplesorter og modenhetsgrad blir forskjellig fuktig eplemasse. Hvis massen er for soft kan den sprute ut av presssekken/pressduk. Da må man øke trykket veldig sakte under pressingen eller kverner i grovere biter.

3) Press

Legg eplepulp lagvis i pakkepresse (duk + rist, som en «bløtkake») eller fyll i kurvpresse. Press til det ikke kommer mer most. Jo mer effektiv presse, desto høyere utbytte.

4) Tapping og lagring

• Drikk fersk: Best umiddelbart.
• Kjøleskap: Holder seg ca. 4–5 døgn.
• Pasteurisering: Varm til ca. 78 °C. Under 70 °C starter gjæring; over 80 °C taper du unødvendig smak og innholdsstoffer. Fyll på rene flasker (glass/plast som tåler varme). Merk: Vanlige brusflasker kan deformeres over ~60 °C.
• Frysing: Eplemost i plastbeholdere kan fryses. Etter tining: holdbar 4–5 dager i kjøleskap. Bevarer frisk smak svært godt.
• Trykkmostfat (CO₂): Fyll ubehandlet most på trykkfat i edelstål (tåler opptil ~15 bar, med trykkmåler, overtrykksventil og CO₂-tilkobling). Sett trykk ~8 bar CO₂ for å nesten stoppe gjæring. CO₂ binder seg i saften; første metting kan ta om lag 2 uker – hold gjerne kontinuerlig tilførsel til trykket stabiliseres. Etter tapping synker trykket; fyll på CO₂ for å holde minst ~6–8 bar.
• Cider: Ønsker du cider, kan du vente med å trykksette til mosten har utviklet noen prosent alkohol. Stopp gjæringen på ønsket nivå ved å sette ~10 bar CO₂ og kjølig lagring. Smak jevnlig for å finne riktig tidspunkt.

Bildegalleri – Eplesaft