NHPV - Norwegian Human Powered Vehicles
logo.gif logo.gif
[Home] [FAQ] [Sofa på 2 hjul] [Nyheter] [Personer] [Pictures] [Videos] [Linker] [IHPVA] [Litteratur] [Kontakter]


 

Den Store Styrkeprøve og liggesykler

I mange år har liggesykler deltatt i "Den Store Styrkeprøven", sykkelløpet fra Trondheim til Oslo. Aldri har det vært noen form for problemer forbundet med dette. Dette endret seg i 1997, da nederlenderen Bram Moens vant Styrkeprøven på en hjemmelaget, helinnkapslet liggesykkel. Etter at han kjørte mer enn 1 time og 40 minutter raskere enn den raskeste "vanlige" syklisten, bestemte arrangøren seg for å eksludere liggesykler ved fremtidige arrangement.

Fra liggesykkel-miljøet ble det gjort utallige forsøk på å komme arrangøren i tale, uten særlig hell.
 

I mellomtiden tok Ernst Poulsen fra the The Bicycle News Agency  initiativet og skrev følgende artikkel:

    Two major event organizers have banned recumbents. Not because they have caused any accidents. However innocent this may seem, this is absolutely the time to speak out - before the "ban - all - the - strange - bikes" trend
    spreads to general traffic rules. Les hele artikkelen ...

Han inviterer alle til å fortelle arangøren deres mening. Vær med og skriv DU OG !!!
 
Først høsten 1998 lyktes det oss, via Syklistenes Landsforening, å komme i kontakt med arrangøren.
Vi ble invitert til et møte med Ingar Wilhelmsen fra "Den Store Styrkeprøvens" organisasjonskomite

18. September '98: Møte med Ingar Wilhelmsen fra "Den Store Styrkeprøvens" organisasjonskomite og Svein Fagervold fra SLF.

    Anledning til møte var et annet møte, som DSS-organisasjonskomite har neste uke i Trondheim med politiet og veimundighetene om neste års (1999) arrangement av DSS. Etter en innledning av Ingar Wilhelmsen hvor han fortalte om endringsforslag som organisasjonskomite skal presenterer i møte med politiet og veimundighetene neste uke, kom tema til liggesykler. Inger mente at hovedinstillingen deres er at de ikke har noe prinsipielt imot liggesykler (som er jo positivt). For å skape et bedre gunnlag for videre diskusjon kom jeg med en innføring i liggesykelens historie og noe erfaringer fra min deltagelse i styrkeprøve, m.m.

    HPV-klubben hadde utarbeidet en argumentasjonsliste som jeg presenterte for Ingar Wilhelmsen:

      DEN STORE STYRKEPRØVEN TRONDHEIM - OSLO

      Hvorfor "bannlysningen" av liggesykler i sykkelrittet Trondheim - Oslo bør oppheves:

      * Urimelig: Liggesykler har deltatt i mange år uten å forårsake noen som helst problemer. I 1997 ble "rekordpuljen" utklasset av to liggesyklister (som attpå til måtte starte 10 minutter senere enn
      rekordpuljen). Da blir plutselig liggesykler et så alvorlig problem for arrangøren at de forbyr liggesykler å delta i 1998. Dette er voldsomt urimelig! Det er jo også merkverdig  å bannlyse de raskeste syklene hvis det finnes en "rekordpulje", som helt åpenbart skal sykle så fort som mulig.

      * Langturssykler: Liggesykler er perfekte langturssykler. Kreftene og utholdenheten brukes til framdrift i stedet for å holde ut smertefulle sittestillinger.

      * Klokere: Det er en kjensgjerning at mange opplever problemer med nummenhet og bortfall av følelsene i hender, armer og nakke etter så lang tid på sykkel. For ikke å snakke om bortfall av følelsene i seteregionen. De fleste har vel etter Styrkeprøven lest i avisene om mannlige deltakere som får potensproblemer av
      kortere eller lengre varighet. Det opplever ikke liggesyklister. Kanskje ville det være klokere av arrangøren å oppfordre deltakerne til å bruke liggesykler for å unngå slike plager i etterkant av rittet.

      * Sikkerhet: På en vanlig sykkel ser de fleste etterhvert som de blir slitne bare forhjulet sitt og asfalten under det. På en liggesykkel ser syklisten trafikkbildet foran seg, i tillegg til hva slags landskap hun/han sykler gjennom.

      * Lite framsynt: Liggesyklers popularitet er i ferd med ta av. Kanskje kan vi se en vekst i bruken av liggesykler tilsvarende den vi har sett med "mountain-bike"-bølgen. Hvem ville for 10-15 år siden trodd at noen ville sykle Trondheim-Oslo med en mountain bike? Nå stiller de i stort antall. Siden liggesykler er utmerkede
      langturssykler, kan det vise seg å være særdeles lite framsynt av arrangøren å opprettholde bannlysningen av disse syklene. Liggesyklister kan komme til å utgjøre en betydelig masse av framtidig interesserte deltakere.

      * Renommé: Det har vakt internasjonal negativ oppsikt at liggesyklister ikke fikk delta i årets ritt. Dette kan best repareres ved å oppheve bannlysningen av liggesyklistene. Vi kan bidra med å spre positiv omtale av arrangementet gjennom våre internasjonale kontakter over internett dersom bannlysningen oppheves. Dette kan i såfall bidra til å øke antallet deltakere fra andre land, med de ringvirkningene dette gir.

      * Populært: Liggesykler er populære, og vekker oppmerksomhet. Dette kan i seg selv bidra til økt mediedekning av arrangementet, og gjøre det mer attraktivt for tilskuere å følge med.

      * Likhet: Liggesyklister bør behandles likt med andre syklister. De bør derfor selvsagt få starte på lik linje med andre deltakere. Dersom arrangøren synes det er vanskelig at noen kommer først til mål, kan jo prispengene gå til den som fullfører på "idealtid" .
       

    Hovedkonklusjonen i møtet var at Ingar Wilhelmsen kommer frem med et forslag , hvor han indikerer overfor politiet og veimyndighetene at DSS ønsker at liggesykler er med i neste årets arrangement. Dette fordi de forstår argumentene våre men først og fremst så ønsker de flest mulig deltagere på rittet, uavhengig av sykkeltype. Han indikerte samtidig at de ikke ønsket å gå for hardt ut, fordi en konfrontasjon med politiet kunne sette spørsmålstegn ved hele rittet (noe jeg ikke helt har troen på...).

    Hvis liggesykler blir godkjent i 1999 så blir det nok en egen klasse (som er fornuftig). Om liggesyklistene starter blandet med andre syklister (slik det har vært i alle år) eller i en egen pulje (f. eks. 6:30 før alle andre deltagere) vil bli avgjort i diskusjoner med politiet.

    Svein Fagervold, som er meget engasjert på vår side, kom også med en del kreative innspill og indikerte som mulig neste skritt (hvis vi ikke får gjennomslag med en gang) en direkte kontakt med politiet.

    Nå er det vår tur til å krysse fingrene og håpe at Ingar Wilhelmsen gjør den innsats han lovte  for vår sak ovenfor politiet og veimyndighetene!