|
| [Home] [FAQ] [Sofa på 2 hjul] [Nyheter] [Personer] [Pictures] [Videos] [Linker] [IHPVA] [Litteratur] [Kontakter] |
|
|
Artikkel fra På
Sykkel 1/1998
Hvorfor sitte krumbøyd over et styre når du kan legge deg tilbake og cruise deg fram
på en sofasykkel? For det er det liggesykler kalles i Danmark - og med rette. Komforten
har gjort at denne sykkeltypen blir mer og mer populær på Kontinentet og i USA. Nylig
ble det opprettet en norsk klubb for liggesykler, og sammen med stadig lavere pris kan
dette få fart på salget i Norge også.
D et her er noe nytt tenker folk når de en sjelden gang får se en liggesykkel. Men faktum er at den første kjente tegning av en liggesykkel er datert 1892. Tegningen viser en liggesyklist med armene i kors og en pipe i munnen mens vanlige syklister peser i bakgrunnen. I denne artikkelen ser vi nærmere på liggesykler.Litt av årsaken til at liggesykler fortsatt er sjeldne, er UCIs (det internasjonale sykkelforbund) forbud mot liggesykler i internasjonale konkurranser. Forbudet kom i 1934 etter at franske Francis Foure hadde satt flere verdensrekorder, bla. en times verdensrekord på over 45 km. Ettersom konkurransesykling nærmest har vært den eneste motivasjon for utvikling av sykkelen for de etablerte produsentene, var UCIs forbud en effektiv propp i røret for liggesykkelen. Etter det har utviklingen holdt seg gående av entusiastiske enkeltpersoner. De sist tjue årene har interessen blusset opp igjen og liggesykler har vært mye brukt som tema for oppgaver ved høyskoler og universiteter. Hensikten med liggesykler er i første omgang bedre komfort. I Danmark kalles de eksempelvis for sofasykler - en treffende betegnelse. Setet på en liggesykkel er mye mer komfortabelt enn et vanlig sykkelsete, spesiellt for skrittet. På en liggesykkel fordeler man vekten på setet og nedre del av ryggen. Ingen ledd belastes av kroppsvekten. Armene skal ikke bære overkroppen, og da spares hender, armer, skuldre og nakke for anstrengelser. Det eneste man kan overbelaste på en liggesykkel er knærne. På grunn av sittestillingen kan beina skyve mer enn kroppsvekten, og er man ikke oppmerksom kan man ta i mer enn beina har godt av. Det er enda mer viktig å holde høy tråkkfrekvens på en liggesykkel enn en vanlig, nettopp for å skåne knærne. Man sykler ikke nødvendigvis fortere hvis man går over til å sykle på en liggesykkel. Den lille aerodynamiske forskjellen gjør først utslag i høyere hastigheter. Sykler man til vanlig i humpete terreng og bymiljø er det nok lettere å sykle fort med en vanlig sykkel. En liggesykkel er ikke like smidig som en vanlig sykkel. Skal man sykle på landligere veier over lengre distanser kan liggesykkelen gå fortere. I møte med motbakker mister liggesyklene farten og går treigere enn en vanlig sykkel. Det er to grunner til at liggesykler går saktere i oppoverbakker enn vanlige
sykler. Det ene er at liggesykler veier mer og er tyngre å sykle oppover. Det
andre er at man ikke kan reise seg å bruke litt andre muskler som ikke er så slitne når
man sykler på liggesykler, forklarer liggesykkelentusiasten Peter Wieland fra Oslo. Våger man kan man også gå fortere gjennom svinger på grunn av det lavere tyngdepunktet. Pedalene på liggesykler er plassert høyere enn på vanlige sykler. I svinger går det dermed an å tråkke selv om man lener seg langt over, sier han. På den ene side er liggesyklene lave og ikke så tydelige i trafikkbildet. På den
annen side sitter liggesyklisten nesten like lavt som bilisten og kan lettere få
øyekontakt. Når bilene først ser en liggesykkel gir de god avstand fordi de er uvant
med å se et slikt kjøretøy i trafikkbildet. Enkelte har et flagg ( a la
Burley-tilhengeren ) på sykkelen for å synes bedre i tafikken. Uansett kan det kreves
godt mot for å sykle liggesykkel i tett bytrafikk fordi man uvergelig føler seg mer
utsatt. I byer tilrettelagt for sykling med egne sykkelveger og trygge løsninger i kryss ville jeg ikke hatt noe problem med å sykle på liggesykkel, sier Peter Wieland. Liggesykler finnes i mange forskjellige varianter. Kort og lang hjulavstand. Med eller uten fjæring. To eller tre hjul. Tandem eller enmannssykkel. Styret plassert over eller under setehøyde. Forhjulsdrift eller bakhjulsdrift. Med og uten innkapsling. Alle løsninger har sine fordeler og ulemper. De vanligste typene er tohjulssykler med kort eller lang hjulavstand. Sykler med kort hjulavstand oppfører seg som vanlige sykler og er lett manøvrerbare, sykler med lang hjulavstand er treigere på styringa og mer komfortable. Disse er bedre egnet til langtursykling med oppakking. Liggesykler bør ha en eller annen form for støtdemping. På vanlige sykler kan man reise seg og ta støtene i bein og armer - på liggesykler må man sitte og ta støtene rett i ryggen. Den enkleste formen for fjæring er seter med elastisk stoff som i tillegg tilpasser seg etter ryggformen og sørger for god lufting.Det neste blir svingarmsfjæring bak og de mest komfortable har også fjæring på forhjulet. Liggesykler med kort hjulavstand har kanskje rundt 70 prosent av vekta over forhjulet. På disse har fjæring på forhjulet mye å si på ujevnt underlag. Ved anskaffelse av liggesykkel er det meget viktig å få en sykkel med et sete som passer for ryggen. Alle har forskjellig rygg og på liggesykler hvor en spenner fra med korsryggen er en avhengig av en god seterygg for ikke å føle ubehag. Seter med stoffrygg føyer seg lett etter ryggen. Seter med rygg av laminert tre og polstring må helst lages med riktig lengde og svai i ryggen for å passe syklisten. Det samme gjelder for formstøpte plastseter. Et viktig poeng med seter på liggesykler er at de må kunne gi ryggen noen form for lufting. En helt tett plastrygg vil gjøre en klam og svett med en gang. Luftehull og polstring med fuktighetstransporterende trekk brukes mye. Liggesykler kan leveres i forskjellige størrelser med mulighet for finjustering av beinlengden med setet. Andre lages i en størrelse med justering til "alle" kroppslengder med varierende pedal eller seteplassering. Noen liggesykler leveres med forskjellig grad av innkledning - kåpe foran, kåpe bak eller helt innkapslet. Med kåpe foran trenger jeg ikke annet regntøy enn en regnjakke for å holde meg tørr. Beina og føttene er skjermet i regnvær av kåpa. Den luner også for kald fartsvind, forteller Peter Wieland. Noen stor aerodynamisk fordel får en først med kåpe bak istedet for foran. En bakkåpe samler luftstrømmene og reduserer dragsuget som utgjør mye av luftmotstanden. Bakkåper egner seg også bra som bagasjerom. På fullstendig innkapslede liggesykler blir luftmotstanden virkelig redusert. Slike sykler er som oftest beregnet på konkurranse og rekordforsøk. Noen er imidlertid også beregnet på hverdagsbruk, men da gjerne med tre hjul. På en helt innkapslet liggesykkel er man skjermet mot vær og vind og kan sykle tørt og lunt året runt. Allweder er en slik sykkel som vant en konkurranse om beste sykkel for helårsbruk. Ettersom UCI ikke tillater liggesykler i deres konkurranser arrangeres det egne internasjonale konkurranser for liggesykler. Også egne disipliner for rekordforsøk arrangeres. Rekordene fra disse enkeltstartene forteller hvor stort potensiale disse liggesyklene har. Enda mer imponerende blir det når man vet at disse rekordene ikke er satt av superatleter slik som rekorder på vanlige sykler er. Menn 200m flying start enmannssykkel 110,6 km/t Kvinner 200m flying start enmannssykkel 83,4 km/t Menn 1 time stående start enmannssykkel 75,57 km Akkurat som UCI så at liggesykkelen kunne være overlegen den tradisjonelle sykkelen
har arrangørene av "Den store Styrkeprøven"
sett at Bram Moens seier med liggesykkel truer de tradisjonelle syklene og forbyr
fra i år liggesykler i konkurransen. "Den
store Styrkeprøven" har i alle år tillatt liggesykler å starte, men ikke å
konkurrere om pengepremier. Liggesykler er relativt kostbare. Markedet har vært lite og få har kunnet drive
storproduksjon. Heldigvis ser det ut til at dette er under forandring og syklene kryper
nedover mot 5.000,- i utsalg uten dermed å være billigsykler. Mange av delene må ofte
spesiallages, men nå har det begynt å komme underleverandører på liggesykkeldeler og
utstyr, og dette hjelper igjen på å få ned prisene. I Tyskland, Nederland, Danmark og USA er interessen for liggesykler stor. Her finner en også de fleste produsenter og klubber. Interessen her i Norge er også økende og oppstarten av en liggesykkelklubb i vinter samlet over 30 interesserte. I Danmark har en lignende klubb ca. 400 medlemmer tre år etter oppstarten, og et forum for liggesykler vil nok øke utbredelsen her til lands også. Klubben skal arrangere liggesykkeldag på Rådhusplassen i Oslo lørdag 18. april kl.13-1600. Her blir det mulighet for folk å prøvesykle liggesykler og slå av en prat. Liggesykkel klubben er en del av SLF-Oslo hvor man kan få nærmere informasjon om klubben. Klubben er en HPV-klubb (Human Powered Vehicles). Den omfatter alle former for muskeldrevne farkoster - til vanns, på land eller i lufta. Ønsker du å få en oversikt over liggesykkelmarkedet internasjonalt anbefales
katalogen Encycleopedia (og videoen som hører til) som gis ut av Open Road. Det samme
forlaget gir ut et kvartalsvis tidskrift kalt Bike Culture Quarterly (BCQ) hvor
liggesykler er et viktig tema. PedalNor i Sandnes selger Encycleopedia med video og
abonnement på BCQ. Kontaktperson for den norske liggesykkelklubben: Carl Etnier, tlf. 64 94 86 66, e-mail: carl.etnier@nlh10.nlh.no
Adresse: Landbrukshøgskolen på Ås, pb. 5065, 1432 Ås, |